Delirium

Diagnosen stilles basert på samtale med pasient og pårørende. Pårørende kan bli spurt om pasienten har endret seg mentalt de siste dagene. Tilstanden er ubehagelig for pasientene og det er viktig å oppdage delirium tidlig for å tilrettelegge videre behandling. Det trengs ingen blodprøver eller røntgenundersøkelse for å stille diagnosen delirium, men det er viktig å undersøke bredt for å finne utløsende årsaker slik at disse kan behandles.

Delirium kan til en viss grad forebygges i sykehus gjennom å trygge pasienten, gjenta informasjon og sørge for at utsatte pasienter blir skjermet for unødvendig støy og uro. Pårørende har en viktig rolle i å forebygge delirium siden de kan være med å trygge pasienten og hjelpe til med å forklare hva som skjer.

Det finnes ingen medisiner som gjør at deliriet går fortere over. Prinsippene for behandling er de samme som for forebygging. Noen pasienter kan på grunn av hallusinasjoner og vrangforestillinger bli så urolige at det utgjør en risiko for ytterligere komplikasjoner, for eksempel hvis pasienten på egen hånd fjerner livsviktig medisinsk utstyr. I slike tilfeller må man noen ganger bruke medikamenter som roer pasienten og demper symptomene. 

Siden delirium blir utløst av akutt sykdom, går det som oftest over etter at man har fått behandlet den utløsende hendelsen. Vanligvis varer delirium i noen få dager, men det kan variere. Etter utskrivelse vil de fleste følges opp av fastlegen, mens noen henvises til poliklinisk undersøkelse på sykehuset etter 2 – 3 måneder. Da undersøker vi om de kognitive problemene har gått helt tilbake.

Mange med delirium vil få et midlertidig kjøreforbud ved utreise fra sykehuset. Dette vil vare til de polikliniske undersøkelsene har bekreftet at pasienten oppfyller helsekravene for førerkort.

Snakk gjerne med helsepersonell i etterkant dersom du har gjennomgått delirium og har opplevd det som skremmende.